Juno er en 16 år gammel hipster, tilsynelatende med stor selvtillit og uten bekymringer for hva andre syns om henne. Da hun oppdager hun er gravid kommer hun i kontakt med et par som ønsker å adoptere ungen. Hun utvikler et vennskap med mannen i huset og oppdager de har mye tilfelles men etterhvert viser det seg at idyllen som hviler over forstadsparet ikke er reell.
Dette må være årets Napoleon Dynamite. Veldig indie-feel men ikke så indie-skuespillere, på en positiv måte. Skuespillere Michael Cera og Jason Bateman kjente jeg fra den fantastisk morsomme og nyskapende serien Arrested Development men det var kanskje litt skuffende i lengden når disse to spilte nøyaktig samme roller som i serien. Har ikke sett Superbad, da jeg fikk litt American Pie-vibber, men etter traileren å dømme spiller Cera samme rollen der også. Ikke alle kan være en Hanks, Cage eller De Niro.
Ellen Page er ikke ny for sølvskjermen men forhåpentligvis får vi se mer av henne fremover i filmer av dette kaliber. Forhåpentligvis mer vellykket enn Jon Heder.
Et par ting slo meg da jeg så filmen; jeg fikk samme følelse som da jeg var 10 år og så Frida med hjertet i hånden i sofaen med mamma og pappa, man blir litt flau på Junos vegne. Junos karakter ambulerer mellom ekstremt selvsikker og ekstremt usikker noe jeg ikke følte gav historien ekstra troverdighet.
Forfatteren bak historien virker veldig interessant og morsom, sjekk intervjuet med Diablo Cody hos David Letterman.
Jeg gir den 3 av 5 rivjern:
